Psoriasis: Sykdomsforløp og behandling

Psoriasis er en kronisk, autoimmun, inflammatorisk hudsykdom. Sykdommen kan gi mer eller mindre uttalte utslett over store deler av kroppen. Sykdommen kan holdes i sjakk med riktig behandling.

Psoriasisutslett har ofte et skjellende utseende. Grunnen til dette er at celledelingen i huden foregår mye raskere enn i frisk hud.

Det at sykdommen er en autoimmun inflammatorisk sykdom betyr at det er kroppens eget immunforsvar som har gått til angrep på deler av huden. Når cellemodningsprosessen forstyrres på denne måten fører det til at huden blir skadet og skjellete.

Det finnes ulike typer psoriasis, men kronisk plakkpsoriasis står for 90 % av tilfellene. Det blir regnet med at rundt 2 % av befolkningen har psoriasis. Dette gjør den til en av de mest vanlige hudsykdommene.

De fleste får sitt første utbrudd enten når de er mellom 10-20 år eller 50-60 år. Kvinner får ofte sitt første utbrudd tidligere enn menn, men forekomsten av psoriasis er omtrent lik mellom kjønnene.

Behandling består av symptomlindring i form av fuktighetsgivende kremer og betennelsesdempende midler.

Hvorfor får du psoriasis?

Det finnes ikke én enkelt årsak til at noen utvikler denne hudsykdommen. Likevel er det noen ting legestanden enes om.

Vi vet at arv spiller en rolle med tanke på utvikling av sykdommen. Har du nær familie med psoriasis er det større risiko for at du også utvikler sykdommen. Om begge foreldre har psoriasis er det rundt 40-50 % sjanse for at barnet også vil få plager med dette.

I tillegg vet vi at ulike ytre faktorer kan gjøre at man utvikler psoriasis. Slike ytre faktorer er miljøfaktorer som stresser og belaster kroppen.

Disse faktorene kan utløse eller forverre psoriasisutslett. Slike faktorer inkluderer:

• Sollys
• Hormoner
• Røyking
• Psykiske påkjenninger
• Stress
• Infeksjoner (spesielt i øvre luftveier)
• Høyt inntak av alkohol
• Enkelte legemidler (klorokin, litium, NSAIDs og betablokkere)

Spesielt godt kjent er sammenhengen mellom svelginfeksjoner forårsaket av b-hemolytiske streptokokker og psoriasis. Dersom psoriasisen blusser opp bør du tenke over om det kan ha sammenheng med at du har startet eller økt dosen av medisiner, inkludert antihypertensive medisiner (angiotensinkonverterende enzymhemmere og betablokkere), antimalariapiller (hydroksyklorokin), progesteron, litium og etter brå seponering av høydose prednisolonbehandling.

Noen kvinner kan oppleve forverring av psoriasis under hormonelle endringer i puberteten, graviditeten og overgangsalderen.

Den fysiologiske årsaken til psoriasis er at cellene i overhuden deler seg mye hurtigere enn normalt. Den hurtige celledelingen ledsages av manglende cellemodning. Dette fører til kraftig skjelldannelse. Den hurtige celledelingen og mangelfulle cellemodningen skyldes signalstoffer som de hvite bloglegemene frigir.

Symptomer og sykdomsforløp

Avhengig av hva slags psoriasis du har, kan du få ulike symptomer, og symptomene kan ramme ulike steder på kroppen. Psoriasis kan også ramme negler eller ledd. Førstnevnte kalles neglepsoriasis og kan føre til at neglene blir misfargede, hullete, sprøere, tykkere og/eller løsere. Rammes leddene kalles det psoriasisleddgikt. Omtrent 10-20 % av dem med psoriasis blir rammet av dette.

Psoriasisleddgikt vil oftest debutere når pasienten er rundt 30-40 år gammel. Pasienter med psoriasisartritt har en tendens til først å få betennelse i senefestene i senene før leddene påvirkes. Revmatologer kan hjelpe til med undersøkelsen av psoriasisartritt.

Mange rammes av en kombinasjon av ulike typer psoriasis, og kan derfor ha flere ulike symptomer.

Dessverre er det også en sammenheng mellom psoriasis og risikoen for å utvikle fedme, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol (samlet omtalt som metabolsk syndrom). Forholdet ser ut til å være knyttet til alvorlighetsgraden av psoriasis. Screening for det ovennevnte bør derfor utføres blant alle psoriasispasienter, og er spesielt viktig hos de med alvorlig psoriasis.

Av samme grunn bør psoriasispasienter motiveres til en sunn livsstil, inkludert trening og ingen røyking.

En økt forekomst av psoriasis er også påvist hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (crohns og ulcerøs kolitt).

Til slutt beskrives en økt forekomst av angst og depresjon.

Dette er de ulike psoriasistypene

Plakkpsoriasis

Dette er som nevnt den mest vanlige psoriasistypen, og rundt 90 % er rammet av denne formen.

Symptomer består av klart avgrensede utslett i huden. Utslettet er rødt, med tørre, hvite skjell som gjør at huden blir tykkere. Utslettet kan variere i størrelse, men dukker oftest opp på albuer, knær og i hodebunnen.

Enkelte med denne typen psoriasis får ikke de typiske utslettene med skjell, men heller eksemlignende utslett. Mange er rammet av kløe i huden i ulik grad.

Guttat psoriasis

Guttat psoriasis står for omtrent 5 % av tilfellene, og er derfor den nest mest vanlige typen.

Mange barn og unge rammes av denne typen, og utslettene er små og dråpeformede. Ofte dekker de store deler av kroppen.

Utbruddene kommer ofte raskt, og forsvinner ofte av seg selv eller med kort behandling. Nye utbrudd kan oppstå, men da ofte i mildere form.

Invers psoriasis

Invers psoriasis oppstår vanligvis i følsomme hudområder og der huden er tynn. Utslettene er røde, men er uten skjeller.

Typiske rammede områder er hudfolder, armhuler, under brystene og i underlivet.

Pustuløs psoriasis

Ved denne varianten oppstår det blemmer (pustler) fylt av verk. Avhengig av hvor på kroppen blemme oppstår kan vi skille mellom palmoplantar pustulose og generalisert pustuløs psoriasis.

Ved palmoplantar pustulose oppstår blemmene på hendene og under føttene. Blemmene endrer vanligvis farge og tørker inn over tid.

Ved generalisert pustuløs psoriasis oppstår det blemmer på større områder av kroppen. Disse er ofte såre og kan gi mye kløe. Denne tilstanden krever vanligvis behandling og oppfølging fra hudlege på grunn av alvorlighetsgraden.

Erytroderm psoriasis

Erytroderm psoriasis gir kraftige røde og skjellende utslett på store deler av kroppen. Bruk av kortisontabletter eller enkelte legemidler mot malaria kan utløse utslettet.

Denne psoriasisformen krever innleggelse for behandling og oppfølging, og er den mest alvorlige psoriasistypen.

Diagnose og behandling

Siden psoriasis er en kronisk sykdom kan den ikke behandles så du blir helt frisk. Riktig behandling kan likevel gi gode resultatet.

Som med mange andre hudsykdommer kan du oppleve både gode og dårlige perioder. Enkelte kan ha få eller ingen symptomer i lang tid, mens andre har store plager.

For å få riktig diagnose og behandling er det viktig at du konsulterer hudlegen din. Dette bør du gjøre dersom:

• Har mistanke om at du har psoriasis, for eksempel på grunn av utslett med skjell.
• Vet du har psoriasis og utvikler symptomer i leddene.
• Er under behandling for psoriasis, men opplever bivirkninger eller at behandlingen ikke gir de forventede resultatene.

Legen vil vanligvis stille diagnosen basert på pasientens sykehistorie og utslettets gjenkjennelige utseende. Dersom utslettet er atypisk er det vanlig å ta en vevsprøve for å kunne stille en sikker diagnose.

Behandling kan gi god symptomlindring og vil ofte bestå av en kombinasjon av egenbehandling og bruk av ulike medikamenter.

Fordi symptomene og alvorlighetsgraden kan variere, skal behandlingen tilpasses hver enkelt pasient. Det er også vanlig at pasienten skal gjennomføre ulike behandlinger til ulike tidspunkt.

Egenbehandling

Siden vi vet at enkelte miljøfaktorer kan utløse eller forverre psoriasis er det viktig at du driver egenbehandling i form av å unngå de utløsende faktorene så godt som mulig.

For å forebygge bør du derfor

• Unngå røyking.
• Moderere inntak av alkohol.
• Unngå stress så godt som mulig (viktig med nok søvn).
• Ta godt vare på neglene for å begrense eller unngå neglepsoriasis.
• Mange har god effekt av sol og saltvann, mens dette for enkelte forverrer tilstanden.

I tillegg til å unngå utløsende miljøfaktorer kan du forebygge og lindre symptomer med fuktighetsbehandling og lindring av kløe.

Fuktighetsbehandling

Det er svært viktig med fuktighetsbehandling når du har psoriasis. Dette hindrer at huden tørker ut, noe som også vil dempe kløe og eventuell forverring.

Derfor er det også viktig å bruke en god fuktighetskrem, også i gode perioder. Dette vil forebygge nye utbrudd.

Du kan også smøre fuktighetskrem på utslett for å redusere symptomene.

En god fuktighetskrem bør være fet og inneholde fuktbevarende stoffer. Det finnes mange egnede kremer til dette formålet, og noen eksempler er:

• Canoderm (inneholder Karbamid)
• Apobase (flere typer med litt ulike funksjoner)

For å få best effekt av fuktighetsbehandlingen må du også være forsiktig med å bruke såpe. I dusjen er det anbefalt å bruke en dusjolje, heller enn dusjsåpe. Ikke dusj for ofte, og unngå å bruke for varmt vann.

Om du ønsker en mer intensiv behandling kan du smøre på et tykt lag med fuktighetskrem og dekke det til med plastfolie over natten. Dette må bare gjøres på små områder av gangen.

Lindring av kløe

Fordi psoriasis kan føre til plagsom kløe i huden, er det også viktig å lindre kløen. Dette kan du gjøre ved å:

• Smøre deg med fuktighetskrem daglig, gjerne en som er spesialtilpasset for kløende eksemhud.
• Unngå å klore opp huden – hold neglene korte og bruk gjerne bomullshansker om natten.
• Bruk lette klær for å unngå å bli varm og svett da dette kan forverre kløen.
• Reseptfrie legemidler mot kløe kan brukes, men har ofte svakere effekt enn andre tiltak.
• Klibad kan lindre kløe, men skal ikke gjennomføres dersom du har betent utslett.
• Våtbandasje kan brukes på hele, eller deler av, kroppen. Før du prøver dette selv bør du ha fått instrukser fra medisinsk personell.

Medisinsk behandling

Selv om det ikke finnes en kur mot psoriasis kan behandling holde sykdommen i sjakk. Behandling består ofte av en kombinasjon av fuktighetskremer og legemidler, samt lysbehandling.

Fjerne skjell

For at behandling skal være mest mulig effektiv er det viktig å fjerne skjell. Dette fordi både lysbehandling og legemidler må nå inn til huden som ligger under skjellene.

Det kan finnes skjell både på kroppen og i hodebunnen. Fremgangsmåten er ganske lik for å fjerne skjell på begge disse stedene, men det er noen få ulikheter.

Kroppen:

• Ta en dusj eller et bad. Påfør en fuktighetskrem som virker oppbløtende, bruk gjerne Locobase LPL eller 2 eller 5 % salisylsyrevaselin.
• Vent i minst 4 timer eller over natten før du vasker deg.
• Om det fremdeles er skjell igjen gjentar du behandlingen.

Hodebunnen:

• Påfør enten Locobase LPL eller olje med salisylsyre. Bruker du sistnevnte er en konsentrasjon på 5 eller 10 % anbefalt til voksne, 2 % til barn.
• La virke i minst 6 timer, eller la middelet være i over natten. Dekk da til hodet med en dusjhette.
• Vask ut med sjampo.
• Om det fremdeles er skjell igjen gjentar du behandlingen.

Vær oppmerksom på at salisylsyre trenger gjennom huden og kan gi uheldige virkninger på kroppen i store mengder. Bruk derfor en lavere konsentrasjon, for eksempel 2 %, dersom hele kroppen skal behandles.

Legemidler som brukes mot psoriasis

De fleste legemidlene som brukes mot psoriasis virker ved å dempe betennelse, dempe celledeling og/ eller dempe immunsystemet. Midlene kan i grove trekk deles inn i lokaltvirkende midler og systemiske midler. Førstnevnte gruppe omfatter kremer, salver, linimenter og så videre, mens sistnevnte tas som tabletter eller injeksjoner.

Hvilke legemidler du blir behandlet med avhenger av en rekke faktorer: Hva slags psoriasis du har, hvor store utslettene er, hvor de sitter, samt alder, tidligere behandling og eventuelle sykdommer.

Psoriasis kan i mange tilfeller behandles med lokaltvirkende midler, men rundt 20 % av pasientgruppen trenger systemisk behandling.

Lokaltvirkende midler

Lokaltvirkende midler inneholder vitamin D3-analoger fordi de demper hudcellenes raske vekst. Enkelte preparater inneholder også kortison som er et betennelsesdempende stoff.

Midlene som inneholder kortison vil også lindre kløe som en indirekte effekt av de betennelsesdempende egenskapene.

Legemidlene med kortison deles inn i fire ulike styrker, og det finnes også preparater som inneholder sopp- eller bakteriehemmende stoffer eller salisylsyre. Disse omtales som kombinasjonspreparater.

For best effekt og minst mulig bivirkninger ved bruk av kortisonpreparater bør du sørge for å smøre dem på riktig.

Det gjøres slik:

• Smør på et tynt lag, kun på områder med utslett.
• Bruk plasthansker ved påføring eller vask hendene grundig etterpå.
• Ved bedring skal kortisonbehandlingen trappes ned gradvis for å unngå oppblussing av utslettet.
• Det anbefales å ha kortisonfrie perioder.
• Du bør også anvende en fuktighetskrem uten parfyme flere ganger om dagen.
• Ikke smør kortisonpreparater på åpne sår, da dette kan hindre tilhelningen.

Derom du har psoriasis i hodebunnen benyttes det spesielle sjampoer eller preparater med krotison eller skjelløsende ingredienser til behandlingen.

Lysbehandling

Om behandlingen med lokaltvirkende midler ikke er effektiv kan lysbehandling med UV-stråling hjelpe. Dette gjennomføres enten hos hudlege, på sykehus eller med UVB-hjemmesol.

Det kan benynttes forskjellige typer ultrafiolett lys, eventuelt i kombinasjon med tabletter (PUVA).

Lysbehandling med UVB forbedrer psoriasis etter ca. 25-30 behandlinger gitt 2-3 ganger i uken. I løpet av behandlingsperioden økes lysmengden gradvis for å venne huden til ultrafiolette stråler.

PUVA er en annen form for lysterapi. P står for psoralen, som er et stoff som øker hudens følsomhet for ultrafiolett lys. UVA står for ultrafiolett lys av type A. Under PUVA -behandling må pasienten ta psoraltabletter før UVA -strålingen. Psoralen akkumuleres i øyelinsen. For å unngå bivirkninger i øyet, er det anbefalt å bruke solbriller når du holder deg utendørs i solen på behandlingsdagen.

Solarium anbefales ikke på grunn av begrenset effekt og for høy UVA -stråling.

Langvarig, intens eksponering for ultrafiolett lys kan øke risikoen for tidlig aldring av huden og utvikling av hudkreft. Med den kunnskapen vi har i dag, ser det heldigvis ut til at bruk av ultrafiolett lys som behandling bare øker risikoen for hudkreft i svært liten grad. De typene hudkreft som kan oppstå er nesten alltid fredelige og kan kureres.

Myke røntgenstråler kan også benyttes for å behandle psoriasis. Da benytter man grensestråler.

Grensestråler (også kalt Bucky-stråler) er røntgenstråler med lang bølgelengde. De rammer bare de øverste lagene i huden, og behandlingen fungerer ved at den demper aktiviteten i betennelsesceller.

Behandlingen er generelt bivirkningsfri. Som andre røntgenstråler kan overdreven bruk av bucky-stråler forårsake bivirkninger i form av tynn hud og i sjeldne tilfeller hudkreft av samme type som etter behandling med ultrafiolett lys.

Grensestråler brukes alene eller i kombinasjon med med andre behandlingsmidler.

Systemiske legemidler

Tablettbehandling med metotreksat, acitretin eller ciklosporin brukes ved alvorlige tilfeller av psoriasis.
Tabletterapi brukes i sjeldne tilfeller og bare for psoriasispasienter som ikke har blitt tilstrekkelig behandlet av andre behandlinger.

Acitretin er relatert til vitamin A. Acitretin kan gi betydelig forbedring, men denne forbedringen er ledsaget av mange bivirkninger, spesielt i form av tørre og flassende slimhinner. Tablettene påvirker også leverfunksjonen og gi en økning i innholdet av visse fettstoffer i blodet. Det er derfor viktig at behandling med acitretin kontrolleres regelmessig. Acitretin er skadelig for fosteret og skilles sakte ut fra kroppen. Det er derfor viktig at kvinner beskytter seg mot graviditet under og etter behandlingen.

Metotreksat er et såkalt cellegift. Ved psoriasis gis metotreksat i så små mengder at bare immunsystemet påvirkes. Metotreksat er et av de mest effektive middelene for behandling av psoriasis. Tablettene tas bare en dag i uken. Ved starten av metotreksatbehandling bør det tas blodprøver en gang i uken. Senere kan man nøye seg med månedlige blodprøver.

Ciklosporin påvirker kroppens immunsystem og har derfor en gunstig effekt på selv alvorlig psoriasis. Behandling med ciklosporin kan imidlertid øke blodtrykket og redusere nyrefunksjonen. Derfor er ciklosporin ikke egnet for langtidsbehandling. Regelmessig blodprøve er nødvendig under behandlingen.

Det er vanligvis enten hudlegen din eller en revmatolog som vurderer behovet for denne typen behandling.

Årsaken er at disse behandlingene kan gi flere bivirkninger fordi de tas opp i hele kroppen.

Du vil få en behandlingsplan det er viktig at du følger nøye. Legen vil gi deg den nødvendige informasjonen om medikamentene du skal bruke eller få administrert.

Klimabehandling

Noen ganger kan klimabehandling brukes i stedet for sykehusinnleggelse. Klimabehandling strekker seg vanligvis over 4 uker og gis spesielt ved Dødehavet i Israel. Den viktigste delen av behandlingen er solstrålene, som spesielt på dette stedet inneholder mange UVA -stråler. Videre bader pasienter i Dødehavet, som har et veldig høyt saltinnhold.

Klimabehandling fører ofte til langvarig total utjevning av psoriasis, men akkurat som etter annen behandling vil psoriasis komme tilbake på et tidspunkt.

Biologisk behandling

Biologiske legemidler er proteiner, oftest antistoffer, som er spesielt designet for å påvirke immunsystemets aktivering i huden.

Sammenlignet med tradisjonell behandling, kan biologisk terapi ha færre bivirkninger.

Slik behandling er svært dyr og kun beregnet på pasienter med svært alvorlig psoriasis, der annen behandling ikke har hjulpet eller måtte stoppes på grunn av bivirkninger.

Hudlegen din kan gi deg ytterligere informasjon om denne behandlingsformen.