EnglishNorwegian
illustrasjon til artikkel om ulike angstlidelser

Artiklene på eClinics sider er ment som generell informasjon og er ikke egnet til diagnostisering av egne symptomer. For råd og helsefaglig oppfølging anbefales det å bestille en konsultasjon, eller å bruke vår Symptomsjekker.

Ulike former for angstlidelser

Angstlidelser er et samlebegrep som beskriver tilstander der angst er hovedsymptomet. Angst er en tilstand som gjerne kjennetegnes av en følelse av indre uro, anspenthet, en gnagende forventning om at noe farlig kan skje, eller en overdreven fryktreaksjon for noe. Man kan få oppleve en rekke ulike symptomer, og utløses av ulike årsaker og situasjoner.

Angst kan være knyttet til et bestemt objekt eller situasjon, eller være mer ubestemt.

Angstlidelser kan være preget av vedvarende bekymringer, irritabilitet, rastløshet og uro, eller komme som plutselige anfall.

Typisk for personer med angstlidelser er at man prøver å unngå steder eller situasjoner man tror vil fremkalle angsten. Dette fører ofte til at angsten opprettholdes, og utgjør ofte et stort problem i hverdagen.

Vi kan skille mellom flere ulike angstlidelser. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som kjennetegner de ulike formene for angstlidelser.

Ta vare på din mentale helse

Psykologene våre er her for deg!

Når det blir utfordrende å håndtere vanskelige tanker og følelser på egenhånd kan det være nyttig å snakke med en psykolog for å få råd og veiledning.

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse betyr at angsten forekommer uten noen spesiell utløser. Har du generalisert angstlidelse går du gjerne rundt med overdrevne bekymringer på flere områder.

Generalisert angstlidelse gir symptomer som vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer. Man kan også få somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet.

Mange med generalisert angstlidelse opplever at de nesten «leter» etter ting å bekymre seg for. Det skjer fordi man hele tiden er i en slags beredskapstilstand for å prøve å unngå angsten.

Selv om du kanskje vet at det ikke er noen grunn til å være engstelig, er det ikke så lett å fri seg fra angsten uten å få hjelp til det.

Personer med generalisert angstlidelse holder seg gjerne i det de opplever som en trygg sone. De kan bruke mye energi på å gjennomføre ting som andre ser på som uproblematisk å gjøre.

På sikt kan man også få flere problemer på sikt, som følge av angsten. Dette kan være unngåelsesatferd, søvnproblemer, muskelspenninger og avhengighet.

For å bli diagnostisert med generalisert angstlidelse må tilstanden ha vedvart i minst 6 måneder.

Panikklidelse

Panikklidelse kalles ofte også for panikkangst eller panikkanfall. Tilstanden kjennetegnes av at angsten kommer brått og uten forvarsel. I tillegg får man gjerne fysiske symptomer. Dette kan være symptomer som pustevansker, hjerteklapp, svetting, skjelving, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, følelsen av å skulle besvime og dødsangst.

Slike anfall kan oppleves svært skremmende, spesielt første gang man opplever dem. Ofte har personer som opplever panikklidelse ikke hatt andre psykiske helsevansker tidligere, og det kan derfor oppleves ekstra skremmende.

På grunn av de sterke fysiske symptomene er det mange som tror de har fått hjerteinfarkt eller slag. Dette igjen kan gjøre en enda mer var på symptomene, og at du blir opptatt av om du får raskere puls, raskt pust eller lignende.

Panikkangst inntreffer plutselig og uten åpenbar grunn, i motsetning til mange andre angstlidelser. Et slikt panikkanfall varer sjelden lengre enn 10 minutter. Selv om det bare er snakk om noen få minutter, føles denne tiden gjerne ut som en evighet for den som har anfallet.

Under et anfall vil personen vanligvis få innsnevret oppmerksomhet og oppleves som lite kontaktbar av andre. De kan også fremstå som at de «kaver». Det er gjerne fordi man prøver å komme seg bort eller få slutt på anfallet.

Det kan være vanskelig å hjelpe noen gjennom et anfall fordi personen kan oppleve forsøket på hjelp som unyttig eller truende. Dette gjelder spesielt om de blir holdt fast eller tvunget til noe.

Siden panikkangst kommer uten forvarsel, vil mange oppleve at de går i en generell angstberedskap også mellom anfall. Siden man ikke vet hva som utløser anfallene, vil man ofte begynne å unngå situasjoner man tror kan utløse angsten. På sikt vil slik unngåelsesatferd vanligvis forsterke angsten.

‍Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene består av angstforestillinger, og tvangshandlingene utføres for å redusere angsten.

En av de mest kjente formene for tvangslidelse er OCD (Obsessive Compulsive Disorder).

Personer med denne tvangslidelsen har ofte problemer med negative tankespiraler som gjerne starter med «tenk hvis». Ofte vet man selv rent logisk at det er liten til ingen risiko for at disse tingene vil skje, men man klarer ikke å legge fra seg tanken.

Slike «tenk hvis» tanker fører ofte til at man tenker på hva man skal gjøre dersom det fryktede faktisk inntreffer. Dette kan være svært slitsomme tankeprosesser.

Bekymringene som disse tankene medfører kan også gi fysiske symptomer som ved andre angstlidelser.

Mange som lider av slike tvangstanker utvikler ulike ritualer som hjelper dem med å stoppe tankeprosessene. Dette kalles tvangshandlinger, og kan være handlinger som å telle, sjekke, eller å gjennomføre handlinger direkte knyttet til tvangstankene.

Utføres ikke ritualet på riktig måte, må man gjerne begynne på nytt før man ser seg fornøyd, og kan gå videre fra tvangstanken.

Både det å snakke om tvangstankene eller at andre prøver å stoppe tvangshandlingene kan føre til stor frustrasjon for begge parter.

Det er helt vanlig å ha noen av disse symptomene i løpet av livet. Men dersom man bruker mer enn en time om dagen på tvangshandlinger, eller at tvangstankene går utover hverdagen, bør man snakke med en psykolog om symptomene.

Sosialisert angstlidelse

Sosial angst fører typisk til at personer som sliter med dette unngår sosiale situasjoner og å møte mennesker de ikke kjenner. Personer med sosialisert angstlidelse har typisk engster seg gjerne intenst for situasjoner der de opplever et press om å «prestere».

Angsten er ikke knyttet til situasjonen i seg selv, men en frykt for at andre skal vurdere dem eller at man skal gjøre noe dumt eller nedverdigende.

De vil for eksempel unngå å gå i sosiale tilstelninger fordi de føler at «alle» ser på når de kommer inn i rommet, de er redde for å si noe dumt, eller å dumme seg ut. Et viktig kjennetegn og symptom ved sosial angst er selvkritisk og selvbevisste tanker og holdninger.

Ofte vil de prøve å unngå slike situasjoner, eller føle et sterkt ubehag over å være i en slik situasjon. Selv om de vet det er en irrasjonell frykt, klarer man ikke å kontrollere den.

Det er likevel viktig å huske at det helt normalt å være usikker eller nervøs når man møter nye mennesker, skal holde en tale, eller er i en ukjent setting.

For å bli diagnostisert med sosialisert angstlidelse må angsten være av en intens karakter, og man må unngå situasjoner i så stor grad at det påvirker og forhindrer personen fra å ha et sosialt liv, prestere på jobb, eller ha generell påvirkning på hvordan man fungerer i hverdagen.

Fobier

En fobi er en irrasjonell og intens frykt for en bestemt aktivitet, gjenstand eller situasjon. Fobier kan deles inn i tre hovedkategorier: agorafobi, sosial fobi og spesifikke fobier.

Agorafobi er frykten for å forlate det som en ser på som et trygt sted, for eksempel hjemme, for å bevege seg ut på områder man oppfatter som utrygge. Agorafobi er spesielt knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker. Dette kan være et åpent torv i byen, butikker, offentlige transportmidler og så videre.

Personer med sosial fobi er redd for å omgås andre mennesker. Fobien kan arte seg på ulike måter, der man kan ha en frykt for å omgås mennesker generelt, bestemte grupper med mennesker, eller eventuelt å omgås mennesker i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan involverer en sterk redsel for å dumme seg ut eller å bli ydmyket.

Spesifikke fobier går ut på at man frykter bestemte gjenstander eller situasjoner, for eksempel edderkopper, høyder eller å skulle reise med fly.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse er en forsinket eller langvarig reaksjon på ulike traumatiske hendelser. Dette kan være situasjoner som har opplevdes ekstremt skremmende eller psykisk smertefulle.

Hendelser som utløser PTSD har ofte innebåret en trussel om egen eller andres død, eller noe som truer egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet.

Eksempler på slike hendelser er katastrofer, alvorlige ulykker, vold og voldtekt.

Trusselen oppleves som svært overveldende i sammenheng med ens egen evne eller mulighet til å mestre situasjonen.

Personer med PTSD gjenopplever ofte det opprinnelige traumet gjennom indre bilder, tanker eller mareritt. Fysiske symptomer kan inkludere anspenthet, fysiske smerter, sinne, skvettenhet og søvnproblemer, samt at man unngår alt som minner om den traumatiske opplevelsen.

Alt dette er symptomer som kan tappe en for mye energi. PTSD kan også gi konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen.

For å bli dianostisert med PTSD kreves det at symptomene vedvarer i over en måned, og at symptomene har betydelig påvirkning på personens funksjonsevne i sosiale, yrkesmessige og andre viktige sitasjoner.

Behandling av angstlidelser

Når det kommer til behandling av angstlidelser kan det å snakke med en psykolog være til hjelp.

Dersom du tror du har en angstlidelse, men er usikker på om du trenger hjelp til å håndtere utfordringene, kan du lese mer om når man bør snakke med en profesjonell i denne artikkelen.

Du kan selvfølgelig også bestille time hos våre dyktige psykologer!

Ta vare på din mentale helse

Psykologene våre er her for deg!

Når det blir utfordrende å håndtere vanskelige tanker og følelser på egenhånd kan det være nyttig å snakke med en psykolog for å få råd og veiledning.

Kontakt oss

Ta kontakt for å lære mer om våre tjenester og hvordan de kan tilpasses for å passe inn i ulike forsikringer og bedriftshelsetjenester.

Symptomsjekker

eClinics Symptomsjekker er et avansert AI-verktøy med 880 diagnoser. Det gir deg en oversikt over mulige årsaker til dine symptomer og helseplager. Du mottar råd om hva du bør gjøre videre.

Del denne artikkelen

Add Your Heading Text Here

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.