Slik bør du behandle hudsykdommen atopisk eksem

Atopisk eksem, atopisk dermatitt, er en kronisk og tilbakevendende hudsykdom. Det er en svært vanlig tilstand hos små barn, derfor kalles det også ofte barneeksem. Symptomene på atopisk eksem kan være noe forskjellige hos barn og voksne.

Alvorlighetsgraden av atopisk eksem varierer, og noen opplever bare noen små hudområder som klør litt, mens andre får mer hissige utslett over større områder.

Hos babyer ser man at eksemet oftest består av små, væskende blærer i kinn og hodebunn. Hos småbarn er eksemet vanligvis tørrere og er ofte blitt kloret opp, mens det hos voksne er mest vanlig med tørr og kløende hud.

De fleste med atopisk eksem vil oppleve at tilstanden svinger mellom gode og dårlige perioder. Eksemet er ofte på sitt værste gjennom vinterhalvåret på grunn av lav luftfuktighet og at huden er tørrere enn vanlig.

Hva er årsaken til atopisk eksem?

Ser vi på årsakene bak atopisk eksem ser vi at arv spiller en viktig rolle. Dersom en eller begge foreldre dine har eksem er det større sjanse for at du også får atopisk eksem.

Selve sykdommen skyldes en feil i hudbarrieren og en feil som fører til at immunforsvaret overreagerer. Det er påvist en mutasjon i det naturlige fettstoffet, filaggrin, som i normal hud ligger mellom hudcellene i overhuden og danner en beskyttende barriere.

Overhuden blir utett og det dannes ofte rifter som gir økt risiko for sekundær infeksjon, samt risiko for at stoffer utenfra trenger dypere ned i huden.

Filaggrin bidrar også til å opprettholde fuktigheten i huden. Personer med påviselig filiggrinmutasjon har derfor økt risiko for å utvikle atopisk eksem. Alle pasienter med atopisk eksem har en nedsatt hudbarrierefunksjon og filaggrinmangel.

Ofte er det en kombinasjon av arv og miljøfaktorer som utløser eksemet.

Det er også tydelig at det finnes risikofaktorer som kan utløse eller forverre utslettet når du først har sykdommen. Spesielt hos spedbarn med kraftig eksem ser man at enkelte matvarer kan forverre eksemet. Dette gjelder matvarer som melk, egg, soya, hvete, fisk og nøtter.

Sykdomsforløp og symptomer

Atopisk eksem er en kronisk, tilbakevendende hudbetennelse. Tilstanden er mest vanlig hos barn under 5 år, men kan forekomme i alle aldre.

Rundt 3 % av alle spedbarn utvikler atopisk eksem. Omtrent 10-20 % plages i skolealder, mens det bare er 2-3 % av voksne som fortsatt har atopisk eksem. Vi kan likevel si at dette er en vanlig hudsykdom i Norge. Det er ingen forskjell mellom kjønnene i forekomst.

Dersom du har, eller har hatt, atopisk eksem er det også større risiko for at du er eller kan bli plaget med astma eller allergier, spesielt høysnue. Betegnelsen atopiske sykdommer brukes om atopisk eksem, astma og høysnue.

Selv om mange blir kvitt eksemplagene i løpet av barneårene vil man alltid ha tørr, atopisk hudtype. Derfor er det viktig med god hudpleie resten av livet. Rundt 25-40 % av dem som har hatt atopisk eksem som barn får tilbakefall som ung voksen, og rundt 30-55 % utvikler håndeksem i voksen alder.

Epidemiologiske studier utført på verdensbasis viser at forekomsten av atopiske sykdommer har økt de siste tiårene. Dette kan være forrårsaket av forandringer i miljø og livsstil, spesielt i den vestlige verden.

Atopisk eksem og andre sykdommer

Dersom eksemet debuterer tidlig og er spesielt alvorlig er dette en prediktor for senere luftveisallergier og håndeksem.

Alle barn med atopisk dermatitt bør allergivurderes, men allergitesting bør bare gjennomføres dersom effekten av behandling uteblir, eller dersom barnet har flere symptomer samtidig (hud, lunger, nese, øyne, mage og tarm).

Hos pasienter med atopisk dermatitt er det økt risiko for infeksjon med utvikling av gule stafylokokker, økt risiko for alvorlig herpes simplex -virus og utvikling av mollusker (vannvorter).

Nylig publisert forskning har også vist at pasienter med alvorlig atopisk dermatitt har økt risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom, autoimmune sykdommer og inflammatoriske tarmlidelser (spesielt Crohns sykdom).

Av denne grunn vil legen ofte motivere pasienter, spesielt de med alvorlig eksem, til føre en sunn livsstil med trening og eventuell røykeslutt.

Symptomer

Sykdommen gir tørr og kløende hud, ofte med utslett. Det er spesielt vanlig å få utbrudd i bøyefurene på kroppen, det vil si i albuebøyene og i knehasene.

Utslettet oppstår på avgrensede områder med hevelser og små blemmer. I det kroniske stadiet vil utslettet føre til hudfortykkning.

Spedbarn

Spedbarn får vanligvis eksemutslett med små væskende blærer på kinn og i hodebunn. De kan også få utbrudd i bleieregionen og på strekksiden av armer og bein.

Småbarn

Hos småbarn er eksemet tørrere og klores ofte opp. Derfor er det viktig å holde barnas negler korte for å unngå dette. Utslettene er ofte symmetriske på kroppen, armene og bena. Utslettet oppstår oftest på bøyesidene av leddene, altså i knehaser og ankler, albue- og håndledd. Barn kan også sprekker i øreflippene og tørre, sprukne lepper.

Voksne

Voksne med atopisk eksem opplever generelt tørr og kløende hud. På grunn av kløe kan huden også fortykkes i enkelte områder. Det kan også oppstå symmetriske utbrudd på overkroppen, på bøyesiden av ledd på armer og bein, og i ansiktet. Da særlig rundt øynene.

I ansiktet og på halsen kan det også forekomme rødhet og flassing som følge av soppinfeksjon med pityrosporum ovale. Større mengder gjærsopp kan framprovosere eksemet ved at det fører til en immunologisk, irritativ reaksjon.

Hos voksne ses atopisk eksem oftest i alderen 18-40 år, og har ofte et kronisk forløp.

I tillegg til selve eksemutslettet kan det oppstå bakterielle infeksjoner. Disse oppstår fordi hudens barriere mot infeksjoner svekkes ved eksemutbrudd. Dersom du får en slik infeksjon kan du gjenkjenne den på gulaktige skorper som oppstår i eksemutslettet.

Diagnostisering av atopisk eksem

Diagnosen atopisk eksem stilles basert på sykehistorien, utslettets utseende og hvor det befinner seg på kroppen.

Definisjonen på atopisk dermatitt er kløe, samt minst tre av de følgende symptomene:

• Eksem i bøyefure.
• Tørr hud.
• Barnet har astma eller høysnue, eller nærmeste famile har astma, høysnue eller barneeksem.
• Eksemet oppstår innen barnet er 2 år.
  

Behandling av atopisk eksem

Behandling av atopisk eksem består vanligvis av fuktighetsbehandling, bruk av legemidler og å unngå utløsende faktorer. Siden sykdommen er regnet som kronisk er målet symptomlindring, heller enn kurering av sykdommen.

Egenbehandling

Generelle tiltak

Ved egenbehandling er det først og fremst viktig å unngå faktorer som du vet utløser eller forverrer eksemet. Fordi atopisk eksem kan ha flere bakenforliggende årsaker er det ikke alltid mulig å finne alle utløsende faktorer, men det er viktig å gjøre så godt du kan.

Slik kan du lindre plagene og forebygge hudskader og videre komplikasjoner.

Hva du bør gjøre for å redusere utløsende miljøfaktorer

Det aller viktigste er å unngå å klø på eksemet. Klør du på eksemet blir huden mer irritert og det kan oppstå små sår og rifter. Dette øker faren for bakteriell infeksjon. Er du svært plaget finnes det flere ulike midler som hjelper mot kløe.

Inneklimaet har også stor betydning dersom du har atopisk eksem. Det bør ikke være for tørr luft inne. Tepper og andre gjenstander som samler støv bør unngås, og det er sterkt frarådet å ha kjæledyr. Det er også viktig at ingen røyker i et hjem der noen har atopisk eksem.

Siden svetting og klam hud kan forverre eksemet er det tilrådet at soverommet holdes kjølig, slik at du svetter minst mulig om natten. Du bør også unngå klær som fører til ekstra svetting, for eksempel svært varme klær eller syntetiske materialer. Innerst mot kroppen bør du helst bruke bomullsklær.

Ved klesvask er det viktig at klær, sengetøy og håndklær blir skylt godt etter vask. Dette fordi det sitter igjen rester av mange vaskemidler, og spesielt tøymyknere i tøyet etter vask. Tøymykner bør generelt unngås dersom du har atopisk eksem og aller helst bør du også bruke parfymefritt vaskemiddel.

Sol og lysbehandling kan ha god effekt på eksemet og lindre plager, men unngå å bli solbrent.

For noen, spesielt barn, kan enkelte matvarer forverre eksemet. Dersom det er mistanke om dette kan det i samråd med lege forsøkes å midlertidig fjerne matvaren fra kostholdet. Det er svært viktig at matvarer ikke fjernes fra barns kosthold med mindre det foreligger en matallergi. Dette på grunn av barns behov for et variert kosthold for å vokse og utvikle seg normalt.

I tilfeller der matvarer forverrer utslettet er det som oftest på grunn av en overfølsomhetsreaksjon, ikke en matallergi.

Fuktighetsbehandling

For å behandle atopisk eksem er det viktig å både holde huden fuktig. Fuktighetskrem hjelper med å gjenoppbygge hudbarrierefunksjonen og minsker bruken av kortikosteroider over tid. Derfor bør du bruke fuktighetskrem daglig, og etter hver gang du har tatt en dusj eller et bad.

For best resultat bør man også unngå faktorer som gjør huden tørrere. Du bør derfor prøve å dusje og bade mindre, og unngå å bruke svært varmt vann når du skal dusje eller bade.

På områder med eksemutslett bør du også unngå å bruke såpe, siden såpe tørker ut huden. Når du bruker såpe bør du sørge for at den har pH-verdi 5,5. Aller helst bør du bytte til en dusjolje fremfor å bruke dusjsåpe.

Fordi tørr hud gir økt kløe er det svært viktig med fuktighetsbehandling.

Det foreligger også litteratur som viser at man delvis kan forebygge atopisk eksem fra spedbarnsalderen ved å smøre med fet krem daglig. Dette er spesielt viktig på vinteren, når det er tørt og kaldt. Om sommeren kan man anvende krem med en noe lavere fettprosent, men det anbefales å bruke minimum 20 %.

Grunnstønad og hjelpestønad

Barn under 18 år som har fått diagnosen atopisk eksem etter utredning i spesialisthelsetjenesten og gått foreskrevet forebyggende smøring og opptrapping ved oppblusninger kan få innvilget hjelpestønad dersom man søker om det.

Søknaden må sendes skriftlig, og skjemaet “Krav om hjelpestønad” finnes på nettsidene til NAV.

Dersom eksemet er svært behandlingskrevende og omfattende er det etter folketrygdloven §6-3 mulig å få innvilget grunnstønad ved ekstrautgifter på grunn av stor slitasje på klær og sengetøy.

Søknad må sendes skriftlig og skjemaet “Kraf om grunnstønad” finnes på nettsidene til NAV.

Bidrag til dekning for reseptfrie produkter

Etter folketrygdloven §5-22 er det også mulig å søke om bidrag til å dekke utgifter til reseptfrie produkter. Dette gjelder dersom det er nødvendig å benytte reseptfrie salver, kremer og olje til behandling av betydelige og kroniske hudlidelser med uttørring av huden.

Det er hudlege eller barnelege som sender inn søknad til HELFO om dette. Får du innvilget støtte må du betale en fast egenandel per kalenderår, og du har muligehet til å få refundert 90 % av det overskytende.

Medisinsk behandling

I tillegg til fuktighetsbehandling vil det i mange tilfeller være nødvendig med medisinsk behandling av eksemet. Under behandling er det viktig å fortsette å bruke rikelig med fuktighetskrem, da flere av legemidlene kan tørke ut huden noe.

For å få den beste behandlingen for ditt eksem bør du snakke med hudlegen din. Enkelte milde kortisonpreparater, som Hydrokortison Evolan, selges reseptfritt. Du bør likevel alltid konsultere med hudlegen før du starter behandling. Dette er også viktig med tanke på oppfølging i løpet av behandlingen. Om du ikke ser effekt av behandlingen du har blitt foreskrevet kan det være nødvendig å gjøre justeringer.

Kortisonbehandling

Atopisk eksem kan behandles på flere ulike måter, men det mest vanlige er å benytte krem eller salve som inneholder kortison. Om huden er svært tørr brukes det helst salve.

Preparatene finnes i ulike styrker og deles inn i 4 grupper, og i mange tilfeller bruker man midler av ulik styrke i løpet av samme behandling.

Kortisonbehandling benyttes fordi kortikosteroider virker betennelsesdempende. Samtidig lindrer de smerte, kløe og ubehag eksemet har forårsaket.

Hvilken styrke det skal være på kortisonbehandlingen avgjøres av hvor gammel pasienten er og hvor på kroppen utslettet befinner seg.

Brukes preparatene riktig er det liten risiko for bivirkninger. Ved langvarig bruk kan huden bli noe tynnere og skjørere, men hos barn og unge er det observert at disse endringene går tilbake når behandlingen avsluttes.

For å behandle atopisk eksem starter man ofte med en kort kur med kortisonpreparater. Kuren er vanligvis 1-3 uker lang, der eksemet smøres en gang daglig. Så følger en periode med gradvis nedtrapping. Om nødvendig kan man benytte seg av gjentatte kurer med et visst tidsintervall mellom dem.

Ofte vil en slik kort kur gi god nok effekt til å bli kvitt eksemet. Tilbakefall kan forebygges ved å drive vedlikeholdsbehandling, da spesielt i form av fuktighetsbehandling. Ved nye utbrudd er det viktig å gå raskt i gang med en ny kortisonkur.

Om utslettet er svært gjenstridig kan det være aktuelt med en lengre kortisonbehandling eller bruk av kortisontabletter i en kort periode.

Lysbehandling

Lysbehandling kan anvendes for å behandle atopisk eksem, og enheter brukt i slik behandling deles i grupper i henhold til bølgelengdespektra:
• Bredspektret UVB: 290-400 nm.
• Smalt spektrum UVB TL01: 311-313 nm, UVA1: 340-400 nm-muligens i kombinasjon med en tablett kalt psoralen (PUVA).
UVB er kortbølgede stråler som best etterligner naturlig sollys, og UVB brukes av de fleste hudleger – oftest som smalspektret UVB. UVB -behandlinger brukes sjelden i den akutte fasen av atopisk dermatitt. Behandlinger kan i utgangspunktet gis tre til fem ganger per uke og vanligvis gjennomføres det minst 20 behandlinger.

Immundempende behandling

Immundempende behandling, immunsupressiv behandling, er en form for immunmodulerende behandling.

Immunmodulerende behandling består av å bruke legemidler som modifiserer eller endrer pasientens immunsystem. Avhengig av hva man ønsker å oppnå kan slike legemidler enten stimulere eller undertrykke immunforsvaret.

Immunsupressiv behandling er et alternativ der lokal og / eller lysbehandling ikke gir god nok effekt.

Det må gjennomføres regelmessig kontroll av blodprøver dersom denne typen behandling anvendes.

Biologiske legemidler

Helsemyndighetene har relativt nylig godkjent bruk av biologiske medisiner. Disse kan ha god effekt på moderat til alvorlig kløe. Medisinene er kostbare, men er godkjent for bruk hos barn fra 12 år og oppover og for voksne som ikke har hatt særlig effekt av andre behandlingsmetoder.

Andre alternativer

Dersom det oppstår bakterielle infeksjoner i eksemutslettet kan legen foreskrive bruk av antiseptiske midler eller antibiotika som supplement til kortisonbehandling.

Andre behandlingsformer inkluderer kaliumpermanganat-bad, pensling med krystallfiolett og påsmøring av tjære. Disse behandlingene brukes ikke like ofte som andre behandlingsalternativer.

Dersom du opplever svært uttalt kløe kan dette lindres ved bruk av kløelindrende medikamenter, vanligvis i form av antihistaminer.