Hva kan kunstig intelligens brukes til i helsesektoren?

Kunstig intelligens tas i bruk i større og større grad på flere felter, også i helsesektoren. Hvordan kan kunstig intelligens brukes i digitale helsetjenester? Hva slags potensiale er det som ligger i bruken av kunstig intelligens?

Bruken av digitale helsetjenester har skutt fart i løpet av pandemien. Brukes det riktig og i kombinasjon med kunstig intelligens kan det bidra til effektivisering av helsesektoren. Det er også et viktig verktøy for tidlig oppdagelse av sykdom.

Det er også mulig å se for seg at bruken av kunstig intelligens i helsesektoren kan hjelpe Norge med å gå den kommende eldrebølgen i møte.

I de neste årene vil det bli flere og flere eldre å ta vare på. Dette byr på økende utfordringer, særlig i utkantkommuner med store avstander og mangel på helsepersonell Norge, skriver NRK som forteller at eldrebølgen og mangel på sykepleiere truer hjemmetjenesten.

I 2040 vil nesten en fjerdedel av befolkningen være over 70 år.

Kan ny teknologi og bruk av kunstig intelligens i helsesektoren bidra til at helsetilbudet blir like godt, men hvor de menneskelige ressursene utnyttes mer målrettet enn i dag? Kan teknologi bidra til at behovet for fysisk møte mellom helsepersonell og pasient blir mindre?

Norge er godt rustet til å ta i bruk digitale tjenester og kunstig intelligens i helsesektoren

Generelt har Norge kommet lengre enn mange andre land med utbygging av fiber og 5G. Dette legger et godt grunnlag for bruken av digitale løsninger og kunstig intelligens i helsesektoren. Pandemien har tvunget hele Norge til å digitalisere i lynfart.

Dette har fått helsesektoren til å ta i bruk videokonsultasjoner i stort omfang. Dette har gitt nyttige erfaringer, men det er lett å gå tilbake til «gamle vaner».

Med de erfaringer vi har gjort oss og utfordringene vi står overfor mener jeg at digitale helsetjenester og bruk av kunstig intelligens i helsesektoren er veien å gå. Kunstig intelligens kan brukes på mange områder, og kan analysere data raskt.

Kunstig intelligens er derfor et viktig verktøy i helsesektoren, og helsepersonell kan få god hjelp ved å ta det i bruk i utredningsfasen.

Nylig har jeg selv blitt engasjert i selskapet AMS som blant annet jobber med bruk av kunstig intelligens i helsesektoren.

AMS har utviklet symptomsjekker

Ved bruk av kunstig intelligens har AMS utviklet en symptomsjekker. Symptomsjekkeren kan brukes som hjelpemiddel for helsepersonell, da den raskt kan analysere en rekke symptomer. Den kan også brukes av pasienter som lurer på hva symptomene deres betyr og hva de bør gjøre videre.

Per våren 2021 er AMS’ symptomsjekker i stand til å analysere rundt 12.000 ulike symptomer.

Diagnostisering

Etter at pasienten har lagt inn sine symptomer vil symptomsjekkeren analysere dem, og stille en foreløpig diagnose. Symptomsjekkeren er for øyeblikket i stand til å stille rundt 600 diagnoser. Og den har rett i 93 % av alle tilfeller.

Det betyr at symptomsjekkeren kan veilede pasienten i hva de bør gjøre videre, og hva slags lege de bør kontakte. AMS tilbyr konsultasjon med mange ulike legespesialister via sin tjeneste eClinic.

Automatisering av timebestilling

En spennende mulighet med bruken av kunstig intelligens i helsesektoren er muligheten for å automatisere timebestilling for pasienter.

Pasienter med kroniske sykdommer registrerer sine symptomer og verdier digitalt. Ved store endringer i sykdomsbildet eller i tilfeller der verdiene har en negativ utvikling kan kunstig intelligens brukes for å automatisk bestille oppfølging hos lege.

Kunstig intelligens analyserer datamaterialet på en effektiv og presis måte og kan derfor være til stor hjelp for pasienter. Det vil også effektivisere helsevesenet ved å unngå unødvendige oppfølgingstimer dersom det ikke er noen endringer i sykdomsbildet.

81 % av pasientene trenger ikke å møte helsepersonell

Med digitale tjenester støttet av kunstig intelligens kan pasienter som opplever nye og ukjente symptomer få hjelp til å kartlegge symptomer og tegn.

I løpet av en kort dialog med tjenesten kan man avklare:

1. Haster det, må jeg kontakte lege eller 113 nå?
2. Bør jeg bestille konsultasjon hos lege eller sykepleier?
3. Observere tilstanden selv og følge rådene som blir gitt

I 81 % av tilfellene trenger ikke pasienten å oppsøke fysisk helsehjelp. Dette er funn basert på statistikk fra 7 millioner anonyme brukere av Infeormedicas symptomsjekker og 2,1 millioner brukere av TytoCares sensorer.

KI-basert kartlegging

Vi er allerede vant til å observere symptomer og selv kontakte fastlege eller legevakt hvis vi får helseproblemer. Dessverre er det ofte slik at mange vegrer seg for å ta kontakt. Mange er også usikre på hvilke symptomer de skal være på vakt for.

Så hvorfor kan ikke da pasienter bruke mer avanserte KI-baserte kartleggingsverktøy og gjøre enkle målinger? 

Effektive KI-verktøy som er benyttet av tusenvis av pasienter finnes. eClinic har utviklet den norske versjonen.

Pasienter har alltid gjort målinger:

1. Temperatur 
2. Blodtrykk: Målinger gjort hjemme er ofte mer til å stole på en de du tar i en stresset situasjon på legekontoret. Mange har blodtrykksapparat hjemme.
3. Oksygenmetning: For å oppdage forverring av sykdom som blodforgifting (sepsis) eller alvorlig Covid-19, så bør pasienter ha mulighet til å måle oksygenmetning i blodet. Moderne pulsklokker har allerede denne funksjonen.

Utover dette så kan man med et enkelt EKG avdekke rytmeforstyrrelser når de oppstår. Enkle luper som kobles på smarttelefonen kan fungere som en forlenget arm til hudlegen. 

Med et øremikroskop kan legen se inn i øret eller ned i halsen selv om du er på hytta eller i båten. 

Ved kombinasjon av systematisk utspørring og enkle målinger kan man lettere identifisere pasienter i faresonen og dermed styrke pasientsikkerheten

En Covid-pasient kan skåre sine subjektive symptomer og legge inn enkle målinger som oksygenmetning og temperatur.

Den samlede skår forteller om pasienten er i faresonen og bør innlegges på sykehus.

Bruk av kunstig intelligens i helsesektoren er fremtiden

Bruk av digitale løsninger og kunstig intelligens i helsesektoren kan hjelpe med å sikre pasienttrygghet. Det kan også gi oss et mer effektivt helsevesen. For at dette skal skje må helseforetakene kjenne sin besøkstid. De må ta i bruk og utvikle flere og bedre KI-baserte digitale helsetjenester.