Bruk av kunstig intelligens i helsesektoren erstatter ikke leger

I en verden der bruken av helseteknologi og digitale helsetjenester er i stadig vekst, er enkelte bekymret for at bruk av kunstig intelligens i helsesektoren skal erstatte leger. Vi i eClinic mener at helseteknologi er til hjelp, men at det ikke kan ta over for leger eller annet helsepersonell.

I august 2021 ble det kunngjort at det lanseres et rammeverk på 250 millioner pund for at NHS (det offentlige helsevesenet i Storbritannia) skal investere i intelligente automatiseringsløsninger.

Slik skal de kunne ta unna administrative oppgaver som ofte hindrer helsepersonell fra å fokusere på pasientene.

Dette har ført til flere nye diskusjoner i Storbritannia om bruk av teknologi og kunstig intelligens (KI) i helsesektoren. Det er lett å se for seg en lignende diskusjon også i Norge.

Enkelte er redde for at bruk av kunstig intelligens i helsesektoren skal føre til mindre menneskelig input, og mindre pasientsikkerhet.

Der noen frykter konsekvenser av å bruke kunstig intelligens, ser vi at både helsepersonell og pasienter omfavner bruken. Apper og avansert teknologi brukes for å finne ut av hva pasientene feiler.

Men teknologien skal ikke ta over for verken leger eller annet helsepersonell. Den skal jobbe sammen med dem. Vi ser en utvikling der kunstig intelligens i helsesektoren er til stor hjelp for leger og sykepleiere.

Selv om bruk av kunstig intelligens ikke er en løsning på alle problemer, kan det bidra til en enklere arbeidshverdag for mange. Og samtidig som at KI tar over noen oppgaver, vil leger og sykepleiere få nye oppgaver.

Kunstig intelligens kan ikke brukes til alt

Selv om KI og annen helseteknologi vil ta over og effektivisere flere oppgaver, trenger vi ikke frykte helseteknologien. Mange av oppgavene KI-verktøy vil ta over er dessuten i stor grad oppgaver knyttet til administrativt-arbeid, noe som er tidkrevende og tar fokuset bort fra pasientene.

I andre tilfeller vil KI-verktøyene være hjelpemidler som kan hjelpe med diagnostisering, symptomanalyse og bildeklassifisering.

Vi vil alltid trenge menneskelige interaksjoner, og noen pasienter vil alltid velge et fysisk møte med en lege fremfor et KI-verktøy.

KI-verktøyenes styrke ligger i at de kan ta over noen av ansvarsoppgavene helsepersonell har, slik at de kan fokusere på pasientene og gi best mulig omsorg og helsehjelp.

Empati kan ikke erstattes

Selv om ulike digitale verktøy kan tilby gode løsninger, har vi i stor grad behov for menneskelig kontakt i møte med helsevesenet.

Det vil være vanskelig for helseteknologi å etterligne empati. Medfølelse bygger på en hel prosess der man bygger tillit seg imellom. Dette gjør man ved å lytte til den andre personen, ta hensyn til deres behov, uttrykke følelsen av å forstå og svare på en måte som gjør at den andre personen vet at de ble forstått.

I situasjoner der pasienter kan føle seg svært sårbare, er empati en svært viktig del av legegjerningen.

Vi kan heller ikke stole på slike verktøy ved alle avgjørelser. De er for eksempel ikke egnet til å ta en avgjørelse om når skal ta smertestillende eller ikke.

Og selv om en symptomsjekker kan stille riktig diagnose, vil de fleste av oss trenge at en lege forklarer oss mer om diagnosen. Det er også spesielt viktig at det er en lege som formidler budskapet dersom vi får en alvorlig sykdom. De kan veilede oss og gi nødvendig støtte.

En app kan ikke erstatte mennesker i slike situasjoner.

Diagnostisering og behandling er ikke alltid lineær

Analyse av data, målinger og verdier er en viktig del av legers arbeidshverdag. Og dette kan KI-verktøy være svært behjelpelige med.

Men vi kommer igjen tilbake til det faktum at selv om en algoritme kan stille en diagnose, så vil den ikke alltid kunne se totalbildet.

Om en pasient har kontakteksem, vil det være legen i samarbeid med pasienten som må eliminere mulige allergener og finne ut hva det er pasienten reagerer på.

Pasienter fører også ulike livsstiler, som kan ha utslag på diagnosen. Samtidig vil ulike behandlingsmetoder ha ulik effekt hos ulike pasienter. Kreft utvikler seg for eksempel ulikt fra person til person.

Å stille en diagnose og foreskrive behandling er derfor ikke alltid en lineær prosess, og noen ganger må flere behandlinger prøves før man får de ønskede resultatene.

Kunstig intelligens løser ikke komplekse problemer

Det er spesielt noen områder der bruk av kunstig intelligens i helsesektoren kommer til kort, og det er blant annet når det kommer til mental helse.

Problemstillinger innenfor mental helse er gjerne så komplekse at de vil skape problemer for selv de mest avanserte KI-løsningene.

Dette er et av feltene innenfor helsesektoren der pasientene er svært forskjellige. For selv om mange har den samme diagnosen, er det individuelle situasjoner og opplevelser som ligger til grunn for diagnosen.

Derfor er det også vanskelig å systematisere og analysere data for å få nøyaktige resultater fra et KI-verktøy.

Det vil alltid være oppgaver som kun kan utføres av mennesker

Kunstig intelligens kan ta over mange oppgaver for helsepersonell, men det vil alltid finnes oppgaver som kun kan utføres av mennesker. Vi har vært inne på analyse av årsakssammenhenger innen mental helse, men det er også mange fysiske oppgaver som må utføres av mennesker.

Selv om en symptomsjekker kan analysere mange symptomer og stille mange ulike diagnoser, vil det for eksempel alltid være behov for mennesker i nødsituasjoner.

Ved kvelning eller en akutt blødning vil mennesker alltid spille en viktig rolle for å hjelpe pasienten.

Hvilke oppgaver bør vi bruke kunstig intelligens til i helsesektoren?

Om kunstig intelligens i helsesektoren ikke kan erstatte helsepersonell, så har teknologien likevel en viktig funksjon.

Synkroniserte systemer kan redde liv

Automatiserte systemer tar seg av vanlige rutineoppgaver for å effektivisere og sentralisere dem. Det kan bety at man har et felles meldingssystem, heller enn å at hver avdeling og institusjon har et eget internsystem.

Automatiserte systemer kan redde liv fordi informasjonsflyten blir bedre. Slik kan data og viktig pasientinformasjon overføres mellom enheter. På den måten har ulike avdelinger og institusjoner tilgang på all nødvendig informasjon.

Dette kan for eksempel være journalinformasjon som er viktig i en nødsituasjon, spesielt med tanke på videre behandling.

I tillegg kan bærbare enheter som brukes for å måle viktige verdier videresende informasjon og gi beskjed om at pasienten trenger hjelp dersom verdiene endrer seg raskt.

Dette øker pasientsikkerheten.

Hjelper leger med å se sammenhenger

Pasientdata er svært viktig for å vurdere helsetilstanden. Men i enkelte tilfeller kan det være vanskelig å tolke de dataene man har tilgjengelig. Her har helseteknologi en fordel fordi den mangler den menneskelige faktoren.

Kunstig intelligens kan se sammenhenger som mennesker overser, spesielt dersom det gjelder diffuse symptomer eller skader.

En intelligent automatisert løsning kan for eksempel plukke opp at en pasient har vært innlagt med lignede skader tidligere, og hvor ofte de har vært innlagt eller har hatt kontakt med legevakten.

Systemet kan da markere dette som et tegn på at pasienten har vært eller blir utsatt for vold.

Digitale helsetjenester kan hjelpe mens pasienten venter på behandling

Vi vet at det kan være lang ventetid på behandling, spesielt på enkelte områder; som mental helse. Her kan ventelisten være lang, men nettopp i slike tilfeller kan digitale helsetjenester være til hjelp.

En løsning som benytter kunstig intelligens vil kunne følge opp de som står på venteliste, tilby informasjon og en form for interaksjon i en situasjon der mange føler seg som i limbo.

KI-verktøy kan ikke erstatte menneskelig interaksjon og omsorg, men de kan være til hjelp og støtte også gjennom behandling. De kan bistå pasienter og hjelpe helsepersonell med å bestemme veien videre og å holde dem oppdatert på pasientens fremgang.

For enkelte kan det også være enklere å dele sine problemer og symptomer med en «robot», enn med et menneske. Med KI-verktøy trenger man ikke bekymre seg for stigmatisering eller forhåndsdømming som kan prege menneskelige interaksjoner.

KI-verktøy kan bli helsepersonells høyre hånd

Helseteknologi blir implementert i stadig økende grad. Pasienter kan bestille timer via pc eller mobil, og kan få melding når resepten er klar.

KI-verktøy kan også benyttes for å sortere hvilke pasienter som trenger en legetime, og hvem som ikke trenger å møte opp fysisk.

Unødvendige besøk hos lege eller legevakt gir unødvendig høye utgifter i sektoren. Slike unødvendige besøk tar også opp tid for fastlegene, som allerede har lite tid. Et KI-verktøy kan hjelpe med å sortere informasjon slik at de som trenger det får en timeavtale.

Et slikt system vil selvfølgelig bli møtt med noen forbeholdninger – datamaskiner er ikke perfekte, og de kan overse ting. De vil for eksempel ikke være i stand til å analysere kroppsspråk og stemmebruk slik et menneske kan.

Mens bruk av kunstig intelligens i helsesektoren kan være til hjelp for dem som til vanlig ikke ville kontaktet legen, kan det hindre dem som er ukomfortable med teknologi fra å oppsøke medisinsk hjelp.

Konklusjon: KI-verktøy og mennesker må samarbeide

Det er alltid viktig å vurdere fordelene og ulempene med å ta i bruk KI og annen helseteknologi. Det er likevel viktig å tenke at KI-verktøy ikke skal erstatte legene og annet helsepersonell, men være til hjelp.

Vi må bruke verktøyene på en smart måte, slik at vi og KI-verktøyene kan samarbeide best mulig.

Et godt eksempel på slikt samarbeid er en studie som viser at KI ved hjelp av dyp læring kan brukes til oppdagelse av brystkreft med spredning. Når systemets forutsigelser ble kombinert med legens diagnose økte kvaliteten på bildeklassifiseringen og nøyaktigheten ved lokalisering av svulster betraktelig.

I tillegg gikk raten for menneskelige feil ned med 85 %.

Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens og mennesker er på sitt beste når de samarbeider.

Dette vil på sikt gjøre at pasienter får bedre helsehjelp, og helsepersonell kan få en noe lettere arbeidshverdag.

Derfor vil helseteknologi sannsynligvis være en pådriver for endringer i helsevesenet i årene fremover. Dette er også årsaken til at helseteknologi vil være et svært interessant investeringsområde i årene som kommer.