EnglishNorwegian
eclinic-fysiske-og-psykiske-helse

Artiklene på eClinics sider er ment som generell informasjon og er ikke egnet til diagnostisering av egne symptomer. For råd og helsefaglig oppfølging anbefales det å bestille en konsultasjon, eller å bruke vår Symptomsjekker.

Din fysiske og psykiske helse henger tett sammen

Vi tenker ofte på hjernen og kroppen som to separate enheter, men din fysiske og psykiske helse (eller uhelse) henger tett sammen. Din psykiske helse påvirker din fysiske helse, og omvendt.

Fysisk uhelse øker risikoen for å utvikle psykiske helseproblemer betraktelig, og vice versa.

Nesten en av tre med langvarige fysiske helseplager er også plaget med psykiske helseplager. Spesielt depresjon eller angst er fremtredende utfordringer.

Hvordan henger din fysiske og psykiske helse sammen?

Studier viser at personer med psykiske helseutfordringer har større risiko for å utvikle fysiske helseplager som det i utgangspunktet går an å forebygge, for eksempel hjerteproblemer.

Det kan det være mange årsaker til, for eksempel:

  • Genetikk – det kan hende at genene som øker risikoen for å utvikle psykisk uhelse også spiller en rolle når det kommer til fysiske helseplager.
  • Lav motivasjon – enkelte psykiske helseplager eller medisiner mot disse kan påvirke energinivåene og motivasjonen til å ta vare på seg selv.
  • Vanskelig for å fokusere og planlegge – det kan være vanskelig å avtale eller møte til legetimer hvis de psykiske plagene påvirker konsentrasjonsevnen.
  • Manglende støtte til å endre usunne vaner – om helsepersonell antar at du ikke vil klare å gjøre endringer, kan det hende de ikke tilbyr støtte og veiledning for å endre vaner. Dette kan for eksempel være å slutte å røyke eller drikke mindre alkohol.
  • Mangel på helsehjelp – Helsepersonell kan anta at dine fysiske symptomer er en del av din psykiske lidelse og ikke undersøke dem nærmere. Personer med en psykisk sykdom får sjeldnere utført rutinekontroller (som blodtrykk, vekt og kolesterol) som kan gjøre at fysiske helsetilstander oppdages tidligere.
  • I tillegg til dette kan psykiske helseproblemer også gi fysiske symptomer. Kropp og hode er ikke atskilt, så det er ikke overraskende at psykisk uhelse kan påvirke kroppen din. Depresjon kan for eksempel forårsake hodepine, tretthet og fordøyelsesproblemer, og angst kan for eksempel skape urolig mage. Andre symptomer kan omfatte søvnløshet, rastløshet og konsentrasjonsvansker.

Trenger du å endre vaner?

Ønsker du deg en sunnere hverdag med mindre stress og bedre humør?

Selvhjelpsprogrammene eClinic tilbyr i samarbeid med Easychange hjelper deg med å endre dårlige vaner og gir resultater som varer.

Og husk: Som medlem i eClinic får du 10 % rabatt på konsultasjoner med leger og spesialister.

Slik kan psykisk uhelse påvirke den fysiske helsen

Psykisk uhelse kan påvirke oss fysisk på mange måter. Dette er noen av områdene som kan bli påvirket:

Fordøyelsen

Det er normalt å både ha sommerfugler i magen og å kjenne seg kvalm når man er nervøs, for eksempel i forkant av en stor begivenhet.

Disse følelsene er bare ett eksempel på hvordan sinnstilstanden din kan påvirke tarmen.

Faktisk kan kronisk depresjon, stress og/eller angst faktisk endre fysiologien til fordøyelseskanalen, påvirke måten den fungerer på, og i noen tilfeller forsterke smerte og ubehag.

Søvn og energi

Kronisk stress kan gi deg både følelsen av tretthet og mangel på energi. I tillegg kan det påvirke søvnen din, og da spesielt søvnkvaliteten.

Ved søvnmangel kan symptomer knyttet til stress, angst og depresjon forsterkes, og i sin tur gjøre det enda vanskeligere å sovne og å sove gjennom natten.

Etter hvert kan dette bidra til utvikling av søvnforstyrrelser, inkludert søvnløshet eller søvnapné (midlertidig pustestans mens du sover).

Kroniske sykdommer

Det å ikke ta vare på din mentale helse kan i enkelte tilfeller knyttes til en rekke kroniske sykdommer. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, diabetes, astma og leddgikt.

Depresjon og angst kan for eksempel føre til at man ikke ser seg i stand til, eller har vilje til, å lage sunn mat eller trene regelmessig. Dette er kanskje den av sammenhengene mellom vår fysiske og psykiske helse som er lettest gjenkjennelig.

Ifølge WHO får ikke personer med alvorlige psykiske helseproblemer like god fysisk helsehjelp som resten av befolkningen. De fysiske plagene vurderes ofte til å være symptomer på den psykiske helsediagnosen, mens enkelte sykdommer kan forbli uoppdaget.

Hjertehelse

Når det gjelder hjertehelse er det en rekke faktorer som kan øke risikoen for sykdom, inkludert høyt blodtrykk, økt og vedvarende hjertefrekvens, samt kalsiumoppbygging. Alle disse risikofaktorene kan påvirke den mentale helsen din.

Er du for eksempel stresset, frigjør kroppen hormonet kortisol, som forårsaker en økning i blodtrykk og hjertefrekvens. Over tid kan mye stress, eller andre plager som kronisk depresjon, angst eller PTSD øke risikoen for å utvikle hjertesykdom.

Samtidig kan ting tyde på at god mental helse kan ha positive effekter på hjertehelsen din. En metaanalyse av 200 artikler gjennomført ved Harvard University i 2012 viser dette.

” Vi fant at faktorer som optimisme, tilfredshet med livet og lykke er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer uavhengig av faktorer som en persons alder, sosioøkonomiske status, røykestatus eller kroppsvekt», sa hovedforfatter av studien, Julia Boehm.

Avhengighet

Dårlig psykisk helse kan også føre til problemer med avhengighet for mange mennesker. Dette kan omfatte alkohol- og narkotikamisbruk samt røyking og annen form for avhengighet.

Avhengighet kan ofte føre til langvarige sykdommer eller utilsiktet død. Hvis du er bekymret for egen eller andres drikking eller narkotikabruk, finnes det informasjon og hjelpetjenester tilgjengelig. Du finner en liste over behandlingstjenester på nettsidene til Helsenorge.

Lavere forventet levealder

Fordi psykisk uhelse har en så omfattende innvirkning på hele kroppen, har studier vist at alvorlige og kroniske psykiske problemer faktisk kan redusere forventet levealder for individet det gjelder.

Dette skyldes det faktum at psykisk sykdom kan påvirke alt fra immunhelse til motstandsdyktighet gjennom kroniske helsetilstander og mer.

Fysiske helsetilstander som kan påvirke din psykiske helse

Din fysiske helse har også innvirkning på din psykiske helse. Personer med fysiske helseplager kan også utvikle psykiske lidelser, spesielt dersom helseplagene vedvarer over tid.

Et eksempel er hudsykdommen psoriasis: Dette er en dermatologisk tilstand preget av smertefulle røde sår på huden. Sykdommen er assosiert med akutt stress og depresjon.

Personer med psoriasis kan oppleve emosjonelle og psykologiske plager som negativt påvirker deres generelle helse og livskvalitet. Stress og depresjon kommer hovedsakelig fra angst, stigma og avvisning.

Å bli diagnostisert med kreft eller ha hjerteinfarkt kan også føre til følelser av depresjon eller angst. Rundt en tredjedel av personer med alvorlige medisinske tilstander vil ha symptomer på depresjon, som dårlig humør, søvnproblemer og tap av interesse for aktiviteter.

Hva kan du gjøre?

Det er viktig å understreke at det å ha en og annen dårlig dag, eller en stressende uke, ikke vil ha noen stor påvirkning på den fysiske helsen din. Det er imidlertid en viktig påminnelse om ikke å ignorere eller bagatellisere psykiske helseproblemer eller kronisk stress og angst.

På samme måte som at du lytter til kroppen eller går til legen om du har en fysisk helseplage, er det også viktig å være oppmerksom på og håndtere dine psykiske helsebehov.

Samtidig vil ikke det å ha psykisk uhelse være ensbetydende med at du ikke kan forebygge ulike fysiske helseproblemer. Det er flere ting du kan gjøre selv for å øke sjansen for å holde deg fysisk frisk.

Fysisk aktivitet

Fysiske aktivitet er en god måte å holde deg fysisk frisk på, samtidig som det har positiv innvirkning på din psykiske helse. Studier viser at det å være i fysisk aktivitet får hjernen til å utløse endorfiner, et biokjemisk signalstoff. Endorfiner har en naturlig smertedempende effekt, men gir også en følelse av velvære.

Så lite som 10 minutter med rask gange kan forbedre energien og humøret, samt årvåkenheten.

Uavhengig av om du steller i hagen eller løper maraton, kan fysisk aktivitet forbedre livskvaliteten din betraktelig. Det viktige er å finne en aktivitet du trives med, og som gjør at du føler deg mindre stresset, mer fokusert og gir deg en følelse av hensikt.

Spis riktig

Å spise sunt kan forbedre humøret og hvordan du føler deg. Et balansert kosthold inneholder sunne mengder av proteiner, essensielle fettsyrer, komplekse karbohydrater, vitaminer, mineraler og vann.

Maten vi spiser kan påvirke utviklingen, håndteringen og forebyggingen av et utall psykiske helsetilstander, inkludert depresjon og demens.

Stump røyken

Røyking har en negativ påvirkning på både psykisk og fysisk helse. Ironien er at mange med psykisk uhelse tror at røyking demper symptomene deres. Denne effekten er kortvarig, og vil derfor ikke hjelpe deg med å bli bedre. Det er heldigvis aldri for sent å slutte, og det er mange ressurser tilgjengelige for å hjelpe deg med å stumpe røyken.

Få nok søvn

En god natts søvn ligger på rundt 7-9 timer for voksne mennesker. For å føle deg mer våken og fokusert kan du også prøve å ta en lur i løpet av dagen. Da er det viktig at du ikke sover for lenge, 20-30 minutter er lenge nok. Sover du mer enn det kan du føle deg sløv og desorientert når du våkner.

Prøv avslapningsteknikker

Hvis du ofte føler deg stresset vil det være gunstig å prøve ulike avslapningsteknikker. Dette kan for eksempel være meditasjon, å puste dypt inn og ut, eller å fokusere på tankene dine. Bruk den metoden du syns fungerer best for deg.

Fokuser på det positive

Selv om det kan være vanskelig om du sliter med indre uro, bekymringer eller stress er det viktig å fokusere på positive tanker og følelser, heller enn på det som er negativt.

Sørg for å få hjelp

Å sørge for å få hjelp kan gjøre det lettere for deg å håndtere de mentale utfordringene dine. Du kan for eksempel snakke med venner eller familie og på denne måten kvitte deg med noe av stresset. Å få hjelp i vanskelige situasjoner kan redusere byrden du bærer på.

I andre tilfeller vil det være nødvendig med profesjonell hjelp, da anbefaler vi at du:

Bestill time hos legen

Dersom du er bekymret for den fysiske helsen din bør du sette opp en time hos legen din. Hvis det er lang ventetid og du har behov for mer akutt hjelp bør du kontakte legevakt eller psykiatrisk legevakt.

Om du syns det er vanskelig å snakke med helsepersonell eller er redd for at de ikke vil lytte, kan du ta med deg noen du stoler på for å hjelpe deg med å hevde deg selv.

Dette kan være en venn, slektning eller profesjonell talsmann så lenge det er noen du stoler på og som vil ditt beste.

Råd og veiledning fra allmennlege

Du kan enkelt bestille en digital konsultasjon

Allmennlegene kan hjelpe deg med alt fra enkle plager til sykdommer som krever kort- eller langvarig behandling.

Bestill time hos psykolog

Dersom du tror din psykiske helse påvirker eller kan komme til å påvirke din fysiske helse i fremtiden, kan det være nødvendig å snakke med profesjonelle fagfolk som kan hjelpe deg med de mentale utfordringene dine.

Ta vare på din mentale helse

Psykologene våre er her for deg!

Når det blir utfordrende å håndtere vanskelige tanker og følelser på egenhånd kan det være nyttig å snakke med en psykolog for å få råd og veiledning.

Slik kan du få råd og veiledning til tiltak du bør gjennomføre for å bedre din mentale helse.

Siden den fysiske og psykiske helsen henger så tett sammen som den gjør, kan det i en del tilfeller være nødvendig å sette inn tiltak for begge deler.

Add Your Heading Text Here

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.