Ta vare på huden i sola: Bruk solkrem

Vår og sommer er tiden for å kose seg ute i sola. Husk bare å ta vare på huden din i sola. Ved å bruke solkrem og å følge noen enkle råd kan du beskytte huden og forhindre at du blir brent.

Vi nordmenn er glade i sola, med god grunn. Soling har nemlig flere positive helseeffekter ved å gi oss energi, aktivere D-vitaminproduksjonen vår, og bidra til viktige biologiske prosesser i kroppen.

Samtidig tar huden vår også skade av UV-strålene i sollyset.

I Norge er vi dessverre i verdenstoppen av tilfeller av hudkreft. Soling og bruk av solarium er hovedårsakene til dette.

UV-stråler fra sola kan føre til pigmentflekker, at huden eldes tidligere enn normalt og i verste fall: hudkreft.

Derfor er det viktig å ta grep for å ta vare på huden i sola.

Hvorfor er overdreven soling skadelig?

Når du er ute i sola blir du utsatt for UV-strålene i sollyset. De to typene UV-stråling vi ønsker å beskytte oss mot er UVA- og UVB-stråling.

UVA: UVA-stråling er det som raskest gir huden brunfarge. Samtidig bidrar de til at huden eldes og at du kan bli solbrent. UVA-stråling kan også medvirke til hudkreft.

Denne typen stråling finnes i solarium og de når også gjennom skydekket på overskyede dager.

UVB: UVB-stråling gir mer langvarig brunfarge i huden, men er også hovedårsaken til at man blir solbrent. Denne typen stråling kan skade celler og forårsake hudkreft. UVB-strålingen er sterkest midt på dag, når sola står høyt på himmelen.

Den positive siden med UVB er at denne strålingen aktiverer produksjonen av D-vitamin, noe nordmenn har godt av. Det viktige er å ikke overdrive solingen.

Følger av overdreven soling

Overdreven soling kan få flere følger som det er viktig å være oppmerksom på. Hvis du unngår å ta vare på huden i sola kan det få ubehagelige følger både på kort og på lang sikt.

Solbrenthet

En fare ved overdreven soling er at du kan bli solbrent. Solbrenthet medfører utvidelse av blodkar i huden, hevelse, kløe og svie. Huden blir rød og varm, og det vil være smertefullt å ta på de solbrente områdene. Tegnene på solbrenthet forsvinner vanligvis i løpet av få dager.

Selv om du ikke merker at du blir solbrent er det viktig å ikke overdrive solingen og å smøre seg ofte. Reaksjonen på solbrenthet kan nemlig dukke opp flere timer etter at huden har blitt brent.

Soleksem (polymorft lysutslett)

Hvis huden din er følsom for solstråler vil du kunne utvikle soleksem. Det er vanligst at soleksem oppstår som forbigående eksem i vårmånedene. Soleksem gir kløe og blemmer i huden.

Du kan også få noen kviselignende utbrudd, men disse går over av seg selv.

Ca. 15% av befolkningen i de skandinaviske landene utvikler soleksem, og det er mest utbredt blant unge kvinner i alderen 10-30 år.

Det er mulig å gjenomføre lystest for reaksjon mot UVA og UVA ved en hudavdeling. Om huden er svært sensitiv kan det være nødvendig med solskjerming.

Husk at dersom du bruker produkter eller legemidler for behandling av ulike hudplager eller akne kan huden bli ekstra sensitiv for solstråler. Rådfør deg derfor med lege for å vite om du kan sole deg mens behandlingen pågår, eller om du bør holde deg unna solen.

Behandling av soleksem

Dersom du har fått et utbrudd av soleksem er det viktig å holde deg mest mulig unna sterk sol. Du bør også bruke klær som dekker områdene med soleksem.

I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med systemisk behandling med azathioprine.

Bruk av antihistaminer og lokalt kortikosteroid avhenger av lokalisering og alvorlighetsgrad. Ofte er gruppe II og III tilstrekkelig.

Ved alvorlige reaksjoner kan Prednisolon 25-30 mg benyttes i opptil en uke.

For å unngå utbrudd er det mulig å herde huden før solens første sterke ultrafiolette stråler kommer. Dette kan i sjeldne tilfeller kreve enten UVB eller UVA (PUVA).

Pigmentflekker

De fleste ønsker å oppnå en jevn brunfarge når de soler seg, men man kan risikere at man får en flekkete brunfarge. Dette vil si at noen områder får en mørkere brunfarge enn andre steder. Det er dette vi kaller pigmentflekker.

Pigmentflekker oppstår gjerne ved overdreven soling, og da helst på områder som er spesielt utsatt for mye eksponering. De aller fleste vil derfor få pigmentflekker i ansiktet og på håndbaken.

Det er ikke knyttet noen direkte fare opp mot pigmentflekker, men mange syns de er utseendemessig skjemmende.

Pigmentflekker kan forebygges ved å ta vare på huden i sola. Det gjør du ved å bruke en solkrem med høy solfaktor, og å bruke solkrem gjennom hele året. Selv om ikke sola er så sterk, kan du bli utsatt for UV-stråler som er skadelige for huden.

Vær oppmerksom på at p-piller kan gi økt risiko for pigmentflekker når de brukes samtidig som at du soler deg. Snakk med legen for mer informasjon, og eventuelt bytte av prevensjon. 

Hudkreft

Den mest alvorlige konsekvensen av overdreven soling uten solkrem er hudkreft.

I mange tilfeller vet man ikke nøyaktig hva som er årsaken til at noen får kreft, men med hudkreft vet vi at UV-stråling spiller en stor rolle og som oftest er årsaken bak. Derfor er det viktig å ta vare på huden i sola, for å minske risikoen for å utvikle hudkreft.

Tidlig oppdagelse er viktig for at hudkreft ikke skal spre seg, og dette er en av mange grunner til hvorfor det er viktig å kunne få time hos hudlege raskt.

Basalcellekarsinom

Basalcellekarsinom er en type hudkreft som vokser ut fra basalcellene i overhuden.

Typisk for et basalcellekarsinom er at det vises som en liten hudfarget knute med en litt hevet rand og sår eller skorpe i midten. Denne varianten sees spesielt i ansiktsområdet. Den kan også dukke opp som en fortykkelse i huden eller en rød, sår flekk som vokser seg større over flere år. Disse tumorene sees vanligvis på overkroppen.

Hudbiopsier er nyttige for å vurdere tykkelsen på tumoren og hvilken variant av basalcellehudkreft det er snakk om.

Forekomst

Dette er den vanligste typen hudkreft. Det er primært mennesker i aldersgruppen over 40 år får hudkreft i basalceller, og frekvensen øker med økende alder.

Menn har vanligvis større diametre på individuelle lesjoner sammenlignet med kvinner.

Den eksakte årsaken til utviklingen av basalcellehudkreft er fortsatt uklar, men både miljømessige og arvelige faktorer har innvirkning.

Massiv eksponering for sollys er sannsynligvis den viktigste miljørisikofaktoren. Uttalt sollys og solbrenthet, spesielt i barndommen, antas å være avgjørende for utviklingen av basalcellekarsinom.

Langvarig immunsuppressiv terapi er også en betydelig risikofaktor. Organtransplanterte pasienter har derfor en markant økning i frekvens, og denne pasientgruppen har hyppigere kontroller enn andre hos hudlegen.

Risikoen for påfølgende utvikling av flere basalcellehudkreftelementer lokalisert andre steder på kroppen øker betydelig for alle pasientgrupper når en har blitt diagnostisert. Studier har vist at 40-50% av pasientene med et nydiagnostisert område med basalcellehudkreft vil utvikle minst en ny i løpet av 5 år.

Basalcellehudkreft sitter hovedsakelig på de mest sollysutsatte områdene og spesielt hode-hals-regionen, men vokser heldigvis veldig sakte. Spredning (metastaser) av denne hudtumoren er nesten aldri sett, men behandling anbefales uansett.

Livskvalitetsstudier har vist at pasienter påvirkes av å ha blitt diagnostisert med denne formen for hudkreft.

Behandling av basalcellekarsinom

Det er mange forskjellige behandlingsalternativer for basalcellekarsinomer, inkludert kirurgi, skraping og brenning, frysing, fotodynamisk terapi (PDT), og lokale behandlinger. For de sjeldne variantene kan røntgenbehandling, vismodegib og kombinasjonsbehandlinger brukes.

Det brede spekteret av behandlinger muliggjør individualisert behandling basert på typen basalcellehudkreft og kliniske egenskaper samt pasientens ønske.

Plateepitelkarisnom

Plateepitelkarisnom er en type ondartet svulst. Den utvikler seg fra normale plateepitelceller i huden eller i slimhinner. Den kan også utvikle seg i abnormt forekommende plateepitel, dette kan for eksempel skje i bihulene, i lungene og på strupehodet.

Dette er en alvorlig kreftform om den ikke behandles da den ofte sprer seg til lymfeknuter og annet vev og organer. Oppdages svulsten tidlig og behandles er prognosen god.

Denne krefttypen kan spre seg raskt eller langsomt, avhengig av hvor like kreftcellene i svulsten er normale plateeepitelceller.

Malignt melanom (føflekkreft)

Malignt melanom er en annen vanlig hudkrefttype. Kreften vokser ut fra celler som produserer det mørke fargestoffet melanin i hud og føflekker. Fordi malignt melanom ofte vokser ut fra føflekker kalles denne krefttypen også føflekkreft.

Dette er an de vanligste kreftformene blant unge voksne, spesielt kvinner, og kreften som øker hyppigst med ca. 3-5% økning pr. år.

En WHO-ekspertgruppe konkluderer med at det er en direkte sammenheng mellom bruk av solarium og føflekkreft. Solbrenthet i barndommen og ungdommen ser ut til å være viktigere enn solbrenthet senere i livet.

Føflekkreft utvikler seg ikke nødvendigvis på steder på kroppen med maksimal sollys.

Malignt melanom oppstår vanligvis i huden, men kan også oppstå i slimhinner, øynene og i lymfeknuter. Svulster som sprer seg vil som oftest spre seg først til nærliggende lymfestasjoner, videre til huden eller andre organer.

Risikoen for at svulsten skal spre seg og bli farlig avhenger av den vertikale tykkelsen på primærsvulsten når den blir oppdaget.

Denne krefttypen rammer mange unge. Hos kvinner oppstår den oftest på armer og ben og hos menn oftest på overkroppen.

Oppdages melanomet tidlig er prognosen svært god.

Hvordan undersøke føflekker

For å oppdage malignt melanom tidlig, bør du være oppmerksom på føflekker eller nye flekker som:

• endrer form eller farge (svart)
• vokser
• klør
• blør eller danner sår
• er asymmetrisk i formen (farge og omriss av den ene halvdelen kan ikke speiles i den andre)
• har ujevn farge (ofte tre eller flere mulige farger: svart, mørk brun, lysebrun, rød, hvit, oransje, rosa eller gråblå)
• er større enn 6 mm i diameter
• har uklar overgang til normal hud

Asymmetri og endring fra tidligere tilstand er de beste indikatorene for atypiske celler og bør undersøkes nærmere.

Malignt melanom er en aggressiv svulst som vokser i synlige områder, og kirurgisk fjerning i tidlig fase kan være den eneste behandlingen som kreves for å kurere denne potensielt livstruende tilstanden.

Det er derfor viktig å utføre kirurgisk fjerning så snart som mulig uten forsinkelse hvis det er rimelig mistanke om føflekkreft.

Råd for å ta vare på huden i sola

Selv om det finnes noen risikoer vi bør være oppmerksomme på når vi skal være ute og nyte sola, kan vi unngå dem ved å følge disse enkle rådene:

Ikke overdriv solingen

Selv om sola er bra for produksjon av D-vitamin trenger vi ikke å overdrive solingen. Kreftforsker Asta Juzeniene har uttalt at det er nok med 10-20 minutter i sola uten solkrem for å få nok D-vitamin. Skal du sole deg noe utover dette er det på tide å smøre seg.

Det er også viktig å ta pauser fra solen. Sola er på sitt sterkeste midt på dag, altså mellom kl. 12 og kl. 15. Som nevnt er det også da UVB-strålingen er sterkest, noe som øker risikoen for å bli solbrent.

Unngå å bli solbrent

For å unngå å bli brent er det viktig å bruke en god solkrem med høy solfaktor. Du bør bruke minst faktor 15 i Norge, og minst faktor 30 i utlandet. Med faktor 15 får du 93 % beskyttelse mot UV-strålingen, og med faktor 30 får du 97 % beskyttelse.

For å få best beskyttelse må du smøre ofte og mye. Mange bruker for lite solkrem når de smører seg, og da oppnår de ikke så høy beskyttelse som solfaktoren skal gi. Du bør smøre deg minst annenhver time, oftere hvis du bader eller svetter mye.

Før du smører deg bør du også sjekke holdbarheten på solkremen. Vær spesielt oppmerksom på om solkremen har endret duft eller utseende. Har den det bør du kjøpe ny solkrem.

Husk også at jo lysere du er i huden, jo lettere blir du brent. Lys hud trenger derfor sterkere solfaktor.

For best effekt bør du smøre på solkremen 15-30 minutter før du skal ut i sola.

Dekk deg til

I tillegg til å bruke solkrem kan du også beskytte deg mot stråling fra sola ved å dekke deg til. Hodeplagg, solbriller og beskyttende klær er viktig for å ta vare på huden i sola.

Selv om solfaktor er bra, er det mest effektive å bruke klær og hodeplagg for å beskytte huden. Skal du være lenge ute i sola er det derfor viktig å velge bekledning som gir god beskyttelse og som ikke blir for varmt.

Klær av lin er spesielt gode til dette formålet da de ofte er lette og luftige å gå med og lin er et naturmateriale som puster godt.

Unngå solarium

Siden vi i Norge ikke har like mye sol hele året er det mange nordmenn som bruker solarium. Siden dette øker den totale soleksponeringen medfører dette økt risiko for å utvikle kreft.

En australsk studie viser at personer som har brukt solarium i løpet av livet har 41 % økt risiko for å utvikle føflekkreft innen de fyller 39. Risikoen er størst for dem som har brukt solarium mest.

Forskningen i denne studien viser også at unge er særlig utsatt for denne økte risikoen. Sammenlignet med personer som aldri har brukt solarium har personer som bruker solarium mer enn 10 ganger i ung alder 6 ganger høyere risiko for å utvikle føflekkreft innen de blir 30.

Behandling dersom du blir solbrent

Selv om solbrenthet vanligvis går over av seg selv etter noen få dager, kan du også gjøre noen ting for å lindre symptomene.

Ved kraftig kløe kan antihistaminer brukes. Kremer som inneholder binyrebarkhormoner (kortikosteroider) kan påføres på de solbrente områdene. Vanligvis vil det være nok å benytte seg av kremer med lav steroide-styrke, altså gruppe I-II (av IV). Disse benyttes i noen få dager.

Hvis du tar fotosensibiliserende medisiner, bør du ta en pause fra dem hvis du ikke kan unngå å fortsette å være i sollys.

Avkjølende kremer og eventuelt våtomslag kan lindre symptomene.

Nyt sommeren, men ta vare på huden i sola

Som nevnt gir soling også positive helseeffekter. Derfor skal du nyte varmen, men ta dine forhåndsregler for å ta vare på huden i sola.

Det viktigste er å bruke solkrem med høy nok solfaktor og å bruke nok krem. I tillegg bør du ta pauser fra solingen.

Selv om det vil ta litt lengre tid, vil du oppnå brunfarge også når du bruker solkrem. Langsom soling kan faktisk også hjelpe deg med å få en jevnere og mer varig brunfarge.