Hvorfor skal vi ta i bruk digitale helsetjenester?

Pandemien har vist oss at vi er i stand til å digitalisere flere helsetjenester. Legebesøk har blitt til videokonsultasjoner. Og hvorfor skal vi stoppe der? Potensialet som ligger i digitale helsetjenester er enormt.

I lys av pandemien og den kommende eldrebølgen som vil «ramme» Norge, er det på tide å utvikle flere og bedre digitale helsetjenester.

Store aktører som Google og Microsoft investerer i helseteknologi, og det er på tide at norske selskaper gjør det samme.

Innovative helsetjenester

Jeg har nylig blitt engasjert i selskapet AMS som i disse dager lanserer tjenesten eClinic. Hos eClinic kan pasienten booke time selv for å få medisinsk hjelp fra ulike spesialister. De kan også få hjelp til å vurdere symptomene sine ved hjelp av Symptomsjekkeren.

eClinic samarbeider med Tytocare som gjør det mulig for pasienter å observere egne verdier (for eksempel blodsukker) hjemme.

Ved hjelp av enkelt utstyr og digital veiledning kan en pasient gjøre mye av undersøkelsen selv. Med en liten kompakt boks fra Tytocare leverer eClinic utstyret du trenger til deg og din families bruk.

eClinics løsning fra Tytocare er et godt eksempel på hvordan en enkel og rimelig pakke kan tjene som legevaktens eller fastlegens forlengede arm. Brukt på riktig måte kan en slik løsning gi hurtig diagnose og igangsetting av behandling. Slik reduseres behovet for fysisk undersøkelse.

Implementering av digitale løsninger i helsevesenet

For å sikre at implementeringen av digitale løsninger i helsevesenet blir vellykket, er man nødt til å tenke nytt:

• Pasientforløpet må tilpasses nye løsninger.
• Teknisk utstyr «snakker» med IKT-systemene i helsetjenesten. 
• Utstyret må gjøre tilgjengelig til lav kostnad, til pasientgrupper med særlige behov eller risiko.

Skal pasienten bli sin egen lege?

I forbindelse med digitale helsetjenester vil pasienten selv bli nødt til å gjøre noe av arbeidet. Skal de bli sin egen lege? Nei, det er ikke det som er målet. Målet er at pasientene skal få mer effektive tjenester, men de skal likevel holde høy kvalitet.

Derfor er det viktig å poengtere at mange av de digitale tjenestene vil fungere som en «resepsjon». Der vurderes pasientens symptomer basert på informasjon pasienten oppgir. Triage og foreløpig diagnostisering kan gjennomføres ved hjelp av KI-baserte verktøy som symptomsjekkeren AMS har utviklet. Så sender KI-verktøyet pasienten videre inn i systemet, til en spesialist eller ved å gi råd om videre behandling.

Et annet poeng er at flere helsetjenester har lang ventetid, som for eksempel konsultasjon hos dermatolog og psykolog.

Med eClinics tjenester kan pasientene hoppe over de lange ventelistene. De får raskt tilgang til konsultasjon og behandling av høy kvalitet.

Dette kan ha stor betydning for dem som har store plager eller alvorlige symptomer.

Digitale og «analoge» tjenester må samarbeide

Selv om digitale løsninger kan brukes til mye, vil det fremdeles være behov for både konsultasjoner med leger og fysiske undersøkelser.

• En pasient som skal i videokonsultasjon bør for eksempel ha tatt nødvendige blodprøver og røntgenundersøkelser på forhånd.
• Det bør legges en plan for hvordan videokonsultasjoner og fysiske oppmøter kan avveksle hverandre.
• Pasienter som følges opp over tid bør kunne gjøre ulike målinger som deles med legen. En slik løsning finnes allerede for diabetikere som måler blodsukker.
• Pasientens registreringer bør følges av KI-verktøy som varsler behandler ved gitte kriterier.

Hvis man ikke redesigner pasientforløpene sammen med pasienten så er det en risiko for at satsingen ikke vil gi de ønskede resultater. Da vil resultatet bli at tilbudet blir fragmentert og uoversiktlig.

Hvorfor skal vi ta i bruk digitale helsetjenester i større omfang?

Det er mange åpenbare fordeler med en økning i bruk av digitale helsetjenester. Økt bekvemmelighet og tilgang på helsetjenester, bedre resultater for pasientene, og et mer effektivt helsevesen er noen av dem.

Derfor bør aktørene i helsesektoren vurdere å gjøre endringer som støtter dette skiftet og bedrer deres fremtidige posisjon i markedet.

Utfordringer med digitale helsetjenester

Det er mange fordeler ved å ta i bruk digitale helsetjenester, men det finnes også noen utfordringer det er viktig å være oppmerksom på.

Pasienter på sin side er bekymret for hvor trygge disse tjenestene er. Leger er mer bekymret for hvordan dette vil fungere i deres hverdag.

I tillegg handler det om integrasjon av teknologi og effektivitet. Og vil man kunne få refusjon for disse tjenestene? Vil de bli del av dagens frikortordning og arbeidsgivers helseforsikringer?

Foreløpig er det også forskjell på hvor mange som er interessert i e-helsetjenester og hvor mange som faktisk benytter seg av de tilgjengelige tjenestene. For at man skal lykkes med digitale helsetjenester må man lykkes med å få pasientene til å bruke dem. Det er likevel godt håp, for i en undersøkelse svarer 83 % av de som hadde brukt digitale helsetjenester i løpet av pandemien at de kunne tenke seg å bruke e-helsetjenester også etter at pandemien er over.

Hva slags potensiale ligger i digitale helsetjenester?

Digitale helsetjenester er i dag innført på en litt fragmentert måte i både i privat og offentlig helsetjeneste. Blir tjenestene derimot utviklet og forbedret kan de bli viktige på flere felter i fremtiden:

ALTERNATIV TIL TRADISJONELL LEGEVAKT

Øyeblikkelig hjelp som et alternativ til å besøke legevakten i mindre akutte situasjoner. Det kan gjelde for eksempel en øyeinfeksjon, influensasykdom eller allergi. 

Ved hjelp av symptomsjekker og utspørringsverktøy kan man kartlegge om tilstanden haster eller krever nærmere undersøkelser.

Slik kan man redusere presset på venterommet til legevakten eller hos fastlegen.

DIGITALE KONSULTASJONER HOS SPESIALISTER

Min visjon er at digitale tjenester i spesialisthelsetjenesten bringes til et «next level». Altså at de skaper et paradigmeskifte, der pasientforløp og logistikk er designet for den nye virkeligheten der: 

• Digitale konsultasjoner er hovedregelen
• Forhåndsundersøkelser utføres nær der pasienten bor
• Bistand til tolking av fremmedspråk skal skje på en sømløs måte
• Utstyret kan benyttes uten at det kreves at man er en «digital innbygger»
• Pasienter har digitale verktøy og sensorer som gjør det mulig å følge opp og undersøke «sine» symptomer. De kan følge med på egne målinger og dele dette med behandler.

Det øker bekvemmeligheten, tilgjengeligheten og kontinuitet i behandlingen og bidrar til å oppfylle målsettingen om likeverdige helsetjenester til befolkningen.

BEDRE TILGANG TIL HELSETJENESTER

Med digitale konsultasjoner får pasientene mulighet til å enkelt ha tilgang til helsetjenester utenfor tilbyderens kontor. Dette kan kombineres med helsestasjoner i lokalmiljøet der man kan få vaksiner og ta ulike tester, med påfølgende oppfølging fra fastlegen gjennom digital konsultasjon.

DIGITALE HELSETJENESTER I HJEMMET

Digitale hjemmetjenester kan kombinere digitale konsultasjoner, digital overvåkning og digitale verktøy for å gjøre tjenester mer tilgjengelige. Dette kan for eksempel være opplæring av omsorgspersoner, fysioterapi, ergoterapi og taleterapi. Daglige tjenester som sårstell og assistanse i hjemmet vil fortsatt utføres av en hjemmesykepleier. Men digitale hjemmetjenester kan forbedre pasientens og omsorgspersonenes opplevelse, gjøre tjenestene mer tilgjengelige og forbedre forbindelsen til pleieteamet.

BEHANDLING I HJEMMET

Digitale helsetjenester vil også kunne gjøre det mulig for pasienter å få ulike medisinske behandlinger administrert i hjemmet. Da kan pasienter slippe å måtte reise til et sykehus for behandling. Dette kan skje i form av symptomovervåking og selvadministrasjon av medisin eller at helsepersonell administrerer medisin. For å sikre pasienttryggheten vil dette skje i påsyn av lege via fjernovervåking.

Hva bør helseaktørene gjøre for å dra nytte av denne muligheten?

Det første aktørene bør gjøre er å definere et verdibasert veikart for digitale helsetjenester. De må benytte seg av eksisterende data for å avgjøre hvilke løsninger som vil øke kvaliteten på helsetjenester.

Dernest må det utarbeides en oppdatert strategi for hvordan digitale helsetjenester kan brukes for å skape et helhetlig behandlingsløp for pasientene. Siden teknologiutviklingen skjer så raskt, er det avgjørende at aktørene har oversikt over utviklingen. Dette er spesielt viktig innen feltet kunstig intelligens og nye praktiske løsninger med sensorer, kameraer og annet.

Aktørene må i tiden fremover legge ned arbeid i å finne ut av hvordan disse tjenestene skal implementeres og supplementere dagens helsetjenester. Man må stimulere til bruk av digitale tjenester, spesielt med tanke på å komme eldrebølgen i møte.

Aktørene må også sørge for å heve standarden på teknologi og det analytiske grunnlaget for å kunne realisere det fulle potensialet i digitale helsetjenester.  

Neste steg for digitale helsetjenester

Akselerere utviklingen for å skape en digital «inngangsdør» for forbrukerne. Finne gode løsninger som integreres utover de som allerede eksisterer i markedet. Noen av dagens løsninger inkluderer e-triage, timebestilling, legetimer og tilgang til digital pasientjournal.

• De ulike pasientgruppene må møtes med riktig behandling og spesialkompetanse på felt det bruken av digitale konsultasjoner kan skaleres og supplementeres med hjemmetester og andre tjenester i hjemmet.
• Kapasitet må utvides og det må stimuleres til bruk av digitale tjenester. Riktig arbeidsflyt, sentralisert timeplanlegging og videreutdanning for aktørene. I tillegg må digitale tjenester dekkes av de samme refusjonsordningene som analoge helsetjenester. De må settes i et system som supplerer den tradisjonelle helsesektoren.
• Verdien av digitale helsetjenester må kvantifiseres med måling av kliniske resultater, forbedret tilgang til tjenester, og pasienttilfredshet for å støtte og stimulere til videre vekst.
• Oppdaterte strategier for å videreutvikle e-helsetjenester utover at digitale konsultasjoner kan erstatte fysiske legevisitter.

Det er nå vi må handle. Pandemien har vist hvor relevant digitale helsetjenester er, og har skapt et rom for å modernisere måten vi tenker helsetjenester i årene som kommer. Dette kan vi gjøre om vi lykkes med å implementere digitale helsetjenester i det allerede eksisterende tjenestetilbudet i stor skala.